Nakkeprolaps symptomer, behandling og når man bør reagere

En nakkeprolaps oppstår når en mellomvirvelskive i nakken buler eller sprekker slik at skivemateriale presser på nerverøtter eller ryggmargen. Dette kan gi sterke smerter i nakke og arm, nummenhet, prikking og i alvorlige tilfeller kraftsvikt og gangvansker. Rask og riktig diagnose er avgjørende for å hindre varig skade på nervesystemet.

Hva er nakkeprolaps og hvilke symptomer bør tas på alvor?

Mellomvirvelskivene fungerer som støtdempere mellom ryggvirvlene. Når en skive i nakken blir slitt eller skadet, kan en del av skiven presses bakover og klemme på nerver. Da snakker man om nakkeprolaps. Tilstanden kan oppstå akutt, for eksempel etter et løft eller en brå bevegelse, men utvikler seg som oftest gradvis over tid.

Mange opplever først nakkesmerter som kan stråle ut mot skulder og arm. Smerten følger ofte et bestemt mønster avhengig av hvilken nerverot som er påvirket. I tillegg kan man få:

– stikking eller prikking i arm og fingre
– nummenhet i huden i deler av armen
– svakhet i enkelte bevegelser, for eksempel ved å løfte armen eller gripe med hånden

Slike symptomer kan være plagsomme, men er ikke alltid tegn på en akutt farlig situasjon. Derimot finnes det noen klare varselsymptomer som bør tas svært alvorlig:

– merkbar kraftsvekkelse i arm eller hånd
– problemer med å gå stødig eller en følelse av ustøhet
– vansker med finmotorikk, som å kneppe knapper eller holde bestikk
– tiltagende nummenhet eller strømfølelse nedover armer eller ben

Når slike tegn oppstår, kan det bety at både nerverøtter og selve ryggmargen er under trykk. Da vil mange leger anbefale rask utredning, ofte med MR-undersøkelse av nakken for å se nøyaktig hvor prolapset sitter og hvor mye det presser.

Utredning og ikke-kirurgisk behandling

Ved mistanke om prolaps i nakken vil legen først ta en grundig sykehistorie. Typiske spørsmål handler om når smertene startet, hvordan de føles, hva som forverrer dem, og om det har kommet til nummenhet eller krafttap. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse av nakke, reflekser, følesans og muskelstyrke.

For å stille en sikker diagnose brukes som regel MR av nakken. Dette gir et detaljert bilde av både skiver, nerverøtter og ryggmarg. MR er særlig viktig når pasienten har alvorlige symptomer, langvarige smerter eller tegn til nerveskade.

Mange vil først prøve konservativ behandling, spesielt hvis symptomene er moderate og uten kraftsvikt:

– tilpasset smertelindring
– korte perioder med avlastning, men ikke full sengeleie
– gradvis økende aktivitet, ofte guidet av fysioterapeut
– øvelser for å bedre bevegelighet og styrke i nakken
– ergonomiske råd for arbeid og daglige aktiviteter

Hos en del pasienter vil smerter og nummenhet avta i løpet av uker til noen måneder, etter hvert som kroppen tilpasser seg og betennelsen rundt nerven roer seg. Samtidig må man være oppmerksom på om symptomene forverres. Tiltagende kraftsvikt, økende smerter eller nye nevrologiske utfall er tegn på at man bør vurderes på nytt, ofte av nevrokirurg.

Kirurgisk behandling og tiden etter operasjon

Når smerter og nevrologiske symptomer er store, eller når det foreligger kraftsvikt og gangvansker, vil kirurgi ofte være den mest effektive behandlingen. Den vanligste operasjonen ved nakkeprolaps er en fremre tilgang til nakken, ofte kalt fremre cervical discectomy med fusjon.

Operasjonen utføres i narkose. Kirurgen legger et lite snitt på forsiden av halsen, vanligvis på høyre side. Via dette snittet kommer man forsiktig inn mellom muskler og strukturer på halsen uten å dele musklene. Den skadede skiven med prolaps fjernes, slik at trykket på nerven eller ryggmargen forsvinner. I stedet for den fjernede skiven settes et lite implantat som etter hvert gror fast og stabiliserer segmentet.

Selve inngrepet tar ofte under en time. Mange pasienter opplever at de utstrålende smertene i armen er i klar bedring allerede når de våkner. Nakkesmerter vil som oftest avta gradvis over uker og måneder. Kort tid etter operasjonen overvåkes pasienten for å fange opp tidlige komplikasjoner, som små blodansamlinger i såret eller kortvarige svelgvansker. Infeksjoner og alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men må likevel følges nøye.

Rehabiliteringen etter kirurgi handler om å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. De første seks ukene anbefales rolig, jevn aktivitet, gjerne flere korte gåturer i løpet av dagen. Tunge løft, kraftige nakkebevegelser og trening med høy belastning bør unngås i denne fasen. Mange får også restriksjoner på arbeid som krever at armene holdes lenge over hodet. Etter hvert som smerter avtar, kan hverdagsaktiviteter trappes gradvis opp, og en del vil ha nytte av fysioterapi for å gjenvinne styrke, bevegelighet og god ergonomi.

For de fleste som opereres på riktig indikasjon, er resultatene gode. Målet er mindre smerte, bedre funksjon og mulighet til å komme tilbake i jobb og daglige aktiviteter. Tidlig vurdering av en erfaren nevrokirurg kan være avgjørende for å velge riktig tidspunkt og riktig type behandling.

For personer som ønsker rask vurdering og kort ventetid, kan en privat klinikk være aktuell. Oslofjordklinikken tilbyr nevrokirurgisk vurdering og behandling av nakkeprolaps, med lang erfaring innen denne typen inngrep. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken.