Vannkopper: Smittetid og praktiske råd

Vannkopper er en vanlig og svært smittsom virusinfeksjon som særlig rammer barn, men også voksne kan bli syke. For mange handler spørsmålene om hvor lenge smitten varer, når man kan være i barnehage eller på jobb igjen, og hvordan familien best beskytter sårbare personer. Her følger en kort og presis veiledning om vannkoppers smittetid, smitteveier og praktiske råd som gjør hverdagen enklere når utslettet dukker opp.

Når smitter vannkopper?

Vannkopper smittetid er fra 1-2 dager før utslettet viser seg, og til alle blemmene har tørket inn og fått skorpe. For de fleste betyr det at smittefaren varer i cirka 5-7 dager etter første utslett. Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til sykdom) er vanligvis 1021 dager.

Vannkopper skyldes varicella zoster-viruset. Før utslettet bryter ut, opplever mange milde forkjølelseslignende plager i 1-2 dager: lett feber, uvelhet eller sår hals. Kort tid etter kommer utslettet som små røde prikker som raskt blir til væskefylte blemmer. Blemmene dukker opp i flere omganger, ofte først på overkropp eller i hodebunn, før de sprer seg. Etter et par dager tørker blemmene inn og danner skorpe. Når alle blemmene har skorpe, regnes personen i utgangspunktet ikke som smittsom lenger.

Smittefaren er størst fra rett før utslettstart og de første 2-3 dagene mens nye blemmer fortsatt kommer. Voksne får ofte mer uttalt sykdom og kan ha lengre og tyngre forløp enn barn. Personer som er vaksinert kan få et mildere forløp med færre blemmer (såkalt modifisert varicella), men smitte kan likevel forekomme så lenge ferske blemmer finnes.

Når kan barn tilbake til barnehage eller skole? Vanlig praksis er å holde barnet hjemme til blemmene har begynt å tørke inn, og allmenntilstanden er god nok til å delta i vanlig aktivitet. Hos de fleste skjer dette innen en uke etter utslettstart. For voksne gjelder samme prinsipp for tilbakegang til jobb, særlig i yrker med nær pasientkontakt.

Smitteveier og praktiske råd i hjemmet

Vannkopper smitter lett via dråper i lufta når en smittet hoster eller nyser, og ved direkte kontakt med væsken i blemmene. Viruset kan også spres via gjenstander som har fått blemmevæske på seg, men dette er mindre vanlig enn dråpesmitte. Nær kontakt i samme husholdning gir høy smitterisiko, og sekundærsmitte blant søsken er derfor vanlig.

Gode vaner kan dempe spredning og plager:
– Sørg for hyppig håndvask, og bruk papir til å tørke hendene.
– Klipp negler korte for å redusere kloring og risiko for bakterieinfeksjon i huden.
– Avkjølende bad eller kalde omslag kan dempe kløe. Sinkholdige kremer kan også hjelpe.
– Paracetamol kan brukes mot feber og smerter. Ibuprofen bør unngås ved vannkopper.
– Luftige klær og kjølig soverom lindrer kløe og ubehag.
– Unngå å klore på blemmene for å forebygge arr og hudbetennelse.

I smitteperioden bør nærkontakt med personer i risikogrupper unngås. Dette gjelder særlig gravide som ikke er immune, nyfødte og personer med nedsatt immunforsvar. Dersom en i familien tilhører en risikogruppe, lønner det seg å planlegge romdeling, god ventilasjon og hyppig rengjøring av berøringsflater. Selv om slike tiltak ikke fjerner smitterisikoen, kan de redusere den. For flere råd og lavterskel veiledning fra sykepleiere, se spor-sykepleieren.no.