Lage nettkurs som faktisk blir brukt

Stadig flere virksomheter ønsker å dele kunnskap digitalt. Mange starter med en idé om å lage et enkelt kurs, men oppdager raskt at e-læring rommer mye mer enn video og lyd. Når noen skal lage nettkurs, handler det om å kombinere fagkunnskap, pedagogikk og teknologi på en måte som gir reell læring, ikke bare innhold på skjerm.

Et godt nettkurs er lett å bruke, tilpasset målgruppen og enkelt å videreutvikle. For å få det til, lønner det seg å ha en tydelig plan for både faglig innhold, struktur og valg av verktøy.

Hva kjennetegner et godt nettkurs?

Et godt nettkurs er mer enn en PowerPoint som er gjort om til video. Mange opplever raskt at slike kurs gir lavt engasjement. Deltakerne klikker seg bare gjennom, uten at noe fester seg. Derfor handler arbeidet med å lage kurs først og fremst om læring, ikke om programvare.

Tre kjennetegn går igjen i kurs som fungerer godt:

1. Klart definert mål
Kurset har tydelige læringsmål. Deltakeren forstår hva han eller hun skal kunne etterpå. Et konkret mål kan for eksempel være: Etter kurset kan deltakeren gjennomføre en sikker jobb-analyse trinn for trinn.

2. Kort og fokusert innhold
Innholdet er delt opp i mindre moduler. Hver modul har ett hovedpoeng, støttet av eksempler fra deltakerens egen arbeidshverdag. Mange virksomheter ser at korte moduler på 510 minutter gir langt høyere fullføringsgrad enn lange, tunge kurs.

3. Aktiv deltakelse
Deltakeren får gjøre noe underveis. Det kan være en oppgave, en refleksjon, en enkel quiz eller en praktisk simulering. Når brukeren må ta stilling til noe, øker både oppmerksomhet og læringsutbytte.

I tillegg er god struktur avgjørende. Kurs som følger en enkel og gjenkjennbar oppbygning for eksempel introduksjon, forklaring, eksempel, øvelse, oppsummering oppleves mer oversiktlige. Deltakeren vet hvor hun er, og hva som kommer videre.

Fra fagkunnskap til digitalt kurstilbud

Mange virksomheter sitter på solid faglig kompetanse, men mangler erfaring med å bygge opp et digitalt kurs. Overgangen fra å holde klasseromsundervisning til å lage nettkurs kan føles stor, men prosessen blir enklere når den deles opp i noen få, tydelige steg.

En praktisk tilnærming kan se slik ut:

1. Kartlegg målgruppe og behov
Hvem skal bruke kurset? Hvilke forkunnskaper har de? Hvilke situasjoner i arbeidshverdagen skal kurset hjelpe dem med? Svarene her avgjør språk, detaljeringsnivå og eksempler.

2. Velg og prioriter innhold
Mange vil ha med alt. Det fører ofte til for lange og tunge kurs. En bedre løsning er å starte med må vite-stoffet, og heller legge kjekt å vite i egne fordypningsmoduler eller vedlegg. En enkel regel er å spørre: Må deltakeren virkelig kunne dette for å gjøre jobben sin bedre?

3. Strukturér kursløpet
Del stoffet inn i kapitler eller moduler, hvert med ett tydelig tema. Tenk på modulene som små kurs i kurset. De skal kunne stå noenlunde på egne bein, og hver modul bør avsluttes med en kort sjekk på om deltakeren har fått med seg hovedpoengene.

4. Velg riktig verktøy
Når rammen er klar, blir valg av verktøy enklere. Et godt forfatterverktøy lar fagpersoner produsere innhold selv, uten å måtte kunne programmering. Dra-og-slipp-funksjoner, ferdige maler, enkel publisering og mulighet for automatisert tale (AI-stemmer) gjør produksjonen raskere og mer fleksibel.

5. Test på ekte brukere
Før kurset lanseres bredt, er det lurt å la noen fra målgruppen prøve det. De vil ofte avdekke uklarheter, tekniske hindringer eller steder hvor stoffet blir for langt eller vanskelig. Små justeringer her kan ha stor effekt på hvordan kurset oppleves.

Når virksomheter først har en god metode for å lage kurs, blir neste steg gjerne å bygge opp en hel kursportefølje. Da blir gjenbruk viktig. Ved å organisere innhold i moduler og bygge blokker som kan settes sammen på nye måter, går det raskere å lage nye kurs og oppdatere eksisterende.

Teknologi som støtter læring, ikke omvendt

Teknologi skal gjøre det enklere å undervise digitalt, ikke mer krevende. Mange går likevel seg vill i funksjoner og muligheter, og mister fokuset på læringsutbyttet. Noen enkle prinsipper kan hjelpe:

– Verktøyet må være lett å bruke for fagpersoner
Hvis kursutviklere må innom IT-avdelingen hver gang noe skal endres, stopper ofte utviklingen opp. Et brukervennlig forfatterverktøy gjør at fagmiljøene selv kan oppdatere innhold når regelverk, rutiner eller produkter endres.

– Innholdet må være lett tilgjengelig for deltakerne
Kursene bør fungere på både PC, nettbrett og mobil, og gjerne kunne tas i korte økter mellom andre arbeidsoppgaver. Automatisk lagring av fremdrift gjør at deltakerne kan fortsette der de slapp.

– Integrasjoner og standarder må være på plass
Mange virksomheter bruker allerede læringsplattformer (LMS) eller HR-systemer. Kursene bør støtte vanlige standarder og kunne kobles til disse systemene, slik at fullføring, tester og rapporter registreres automatisk.

– Mulighet for skalering og salg
Når kursene fungerer godt internt, ønsker flere å tilby dem eksternt enten til kunder, partnere eller som egne kommersielle produkter. Da trengs en løsning for nettbutikk, påmelding, betaling og brukerstyring.

Virksomheter som lykkes med digital opplæring, tenker derfor helhetlig: fra innholdsproduksjon, via distribusjon, til oppfølging og videreutvikling. De ser på nettkurs som en langsiktig satsing, ikke et engangsprosjekt.

For organisasjoner som vil jobbe profesjonelt med e-læring, kan det være nyttig å samarbeide med en partner som både kan pedagogikk, teknologi og forretningsmodell. Norsk Interaktiv har i en årrekke hjulpet virksomheter med å utvikle og drifte effektive nettkursløsninger, og tilbyr blant annet verktøyet Mentorkit Creator for enkel og fleksibel produksjon av digitale kurs. Mer informasjon finnes på norskinteraktiv.no.